Vi går inn i en tid som er vanskelig for mange. Det er mange vanskeligstilte familier som gruer seg til jul, og som går en tøff høytid i møte. Det er økte matutgifter. Strøm og drivstoff øker, rentene settes opp og eneste som står både urørt og i ro er inntekten. Dette gjør at flere ser seg nødt til å be om hjelp, spesielt nå i julen. I et samfunn som kan føles noe kjølig og kaldt, så blir det enda viktigere å fylle på med mer medmenneskelighet, godhet og varme, om ikke enda viktigere å strekke ut en hånd til de som trenger det. Historiene er mange og hjerteskjærende. Det er en enorm sorg å vite at det er så mange som sliter i et av verdens rikeste land. 

Jeg tror de fleste av oss opplever fra tid til annen å nå et punkt hvor vi føler at vi mister oss selv. Vi føler oss sårbare, og hudløse. Kanskje har det bare blitt for mye over lang tid. Kanskje bekymrer man seg over stort og smått. Kanskje føler man seg mislykket og lei. Du forsøker kanskje etter beste evne å bite tennene sammen i perioder hvor livet blir tungt og vanskelig. Når man er sårbar og sliten, så er det ikke så enkelt å finne styrke og mot til å be om hjelp. Når vi er sårbare, føler oss hudløse og slitne er det omsorg vi trenger. Omsorg fra andre. Det er menneskelig å streve, det er menneskelig å ikke føle at du mestrer alt. Noen har en forventning om at de må være sterke hele tiden, få til alt, tåle alt og dette kjenner jeg selv på. Det kan være tøft og vanskelig å erkjenne at vi strever i blant, eller synes livet er kaotisk eller tøft. Vi sammenlikner da sårbarhet med svakhet. Sårbarhet er ingen svakhet, det er en styrke når vi tør å åpne opp for den. Alle har sårbarhet i seg. Det er en del av det å være menneske. Det finnes så mange hjerteskjærende historier, så mange tøffe skjebner der ute. Desto viktigere er det å føle at terskelen for å be om hjelp er lav. Det er lov å be om hjelp, det er lov å tillate seg å ta i mot en håndstrekning, selv om det kan føles både ydmykende og skamfullt. Du er ikke svak eller et dårligere menneske for om du ber om hjelp i en vanskelig tid. Du viser deg sterk, du viser omsorg for deg selv og dine. Det i seg selv er beundringsverdig.

Vi er alle forskjellige, vi har alle forskjellige utgangspunkt, forskjellige livssituasjoner som vi står i, det må vi tenke på i møte med andre. Det blir viktig i mye større grad å ikke dømme. Det å be om hjelp er et stort skritt i seg selv og sannsynligvis har man gått mange runder med seg selv før man faktisk spør om hjelp. Det handler om å kunne ha evne til å se litt utenfor seg selv, det handler om å ha en evne til å forstå at ikke alle har det bra. Og sist, men ikke minst så er vi bare mennesker, det er også viktig å ha i tankene når man snakker om og med hverandre. Vi vil alle i løpet av livet gå igjennom noe vanskelig. Og vi vet alle at livet til tider kan være brutalt og virke både fastlåst og kjørt. Derfor er det ekstra viktig i denne tiden å ta bedre vare på hverandre. 

Jeg har valgt å være åpen om ulike temaer gjennom bloggen. Jeg har åpnet opp om min opplevelse med å være født annerledes, jeg har delt min erfaring med å ha blitt mobbet store deler av livet. Jeg har delt av min erfaring med å ha vært utsatt for psykisk og fysisk vold, etterfulgt av traumer og lang behandling av den. Jeg har åpnet opp om min erfaring med å være alenemor, og delt den vonde erfaringen med å få kreft. Jeg har delt av mine innerste tanker og følelser som jeg bærer på. Men økonomi er den delen av livet jeg ikke har snakket om. Økonomi er et sårbart tema. Det er et tema som sitter langt inne og som er for vanskelig å snakke om, det er vanskelig å dele den siden av seg. Det føles så altfor privat. Jeg føler at jeg blottlegger og stiller meg litt naken for samfunnet når jeg takker JA til å stille opp på et tv2 intervju, for å fortelle at jeg ikke strekker til. Det krever mye av meg å være så åpen, men likevel så håper jeg at jeg kan inspirere, at det lille jeg gjør kan bidra til at DU der ute våger å spørre om hjelp. Jeg håper at du der ute skal kunne kjenne trøst, håp og glede i min åpenhet, at du skal kjenne at du ikke er alene. At du som også synes dette er  en vanskelig tid skal kunne føle at noen står på sidelinjen å heier deg frem. For veien blir alltid så mye lettere å gå hvis vi går den sammen og hjelper hverandre.

<3

https://www.tv2.no/video/nyhetene/alenemor-victoria-ber-om-hjelp-til-jul/1810620/

– Victoria


Vi opplever alle fra tid til annen å nå et punkt hvor vi føler at vi mister oss selv. Vi føler oss sårbare, hudløse og tar lettere til tårene. Kanskje har det bare blitt for mye over lang tid. Kanskje bekymrer man seg over stort og smått. Kanskje føler man seg mislykket og lei. Kanskje opplever man å bli dratt til alle kanter, som om alle krever noe av deg, og alt du innerst inne ønsker er å få være i fred. Tankene kverner og gjør det vanskelig å se ting klart. Du forsøker kanskje etter beste evne å bite tennene sammen i perioder hvor livet blir tungt og vanskelig. Kanskje føler du at du må kompensere på andre områder – hvis jeg strever på dette punktet, må jeg iallfall vise at jeg duger på andre områder. Når man er sårbar og sliten, så er det ikke så enkelt å finne styrke og kraft til å komme seg videre. Men det er ikke umulig heller.

Når vi er sårbare, føler oss hudløse og slitne er det omsorg vi trenger. Omsorg fra andre, og omsorg fra oss selv. Det er slik vi vokser. Det er slik vi skaper omgivelser vi trives i. Å finne sin egen styrke betyr ikke å alltid brette opp ermene og kjøre på. Det er like viktig å tenke gjennom hvordan du kan skape gode vilkår for vekst og trivsel for deg selv. Det er menneskelig å streve, gjøre feil, ha det vondt, ikke føle at du mestrer alt. Det å akseptere dette, og tillate seg å være sårbar gjør at du anerkjenner deg selv, både som menneske og som den personen du er. Å akseptere betyr bare at du ikke stritter i mot virkeligheten slik den virkelig er. Det er først da det blir lettere å se veien som ligger foran deg.

Ofte er det gjennom å møte motgang at vi ser hvor sterke vi faktisk kan være, nettopp fordi det er motgang og vanskelige perioder som krever at vi bruker vår egen styrke. Jeg har stor tro på at vi alle har kraften til å skape gode endringer inni oss. Vi må bare tørre å bruke den. Det handler altså ikke om å finne styrken utenfor oss selv, men i oss. Vi kan få hjelp av andre, men vi bør ikke la oss undervurdere kraften vi har i oss selv.

Jeg velger å tro at vi har det som trengs for å skape gode endringer. Små steg er også en prosess. Også er det viktig å huske på at man ikke er alene om å ha det sånn. ♥️

-Victoria