Vi har alle et ansvar på å normalisere hverandre, fremelske annerledeshet og skape gode holdninger i samfunnet rundt oss der kropp og sinn ikke trenger endring for å bli akseptert. Vi glemmer at mennesket er så mye mer. Vi er alle individer med følelser, tanker, holdninger og verdier – og med ressurser. Vi har alle våre feil og mangler, men heldigvis en mengde ressurser.

Mennesker med en eller annen form for annerledeshet trenger alle respekt – ikke fordømmelse. Vi bør bestrebe oss på å se mennesket bak. La oss ikke se på annerledeshet som noe mindreverdig, vi må unngå å sette merkelapper på hverandre, vi er mangfoldige mennesker med sammensatte egenskaper og talenter, styrker og svakheter. Det gjelder oss alle uansett hvilken kategori du føler du er blitt plassert i. Det er blitt for lett å dømme annerledeshet, og utfordringen i samfunnet vil være at vi i isteden for å fordømme, bidrar vi til å dyrke fram det positive i hverandre.

I et moderne samfunn får vi liten opplæring i å håndtere alt som gjør oss vondt, mange prøver å skjule sin sårbarhet. Det gjør noe med selvbildet vårt, mange opplever å ikke være bra nok og det er så feil. For vi er alle mer enn bra nok, akkurat slik vi er. 

Vi er alle en del av et kreativt og skapende univers. La oss stå opp for hverandre,og våg å være annerledes. 

-Victoria

Når hun tror så dypt at hun ikke hører hjemme noe sted. Når hun føler at verden er mot seg, og ingen egentlig bryr seg, eller ingen er der til å lytte. Hun føler seg alene, som en enslig planet som bare går i bane rundt mørket. Og alt hun vil er å forsvinne, finne et trygt sted; hvor hun er fri til å begynne på nytt. Som når solen stiger opp over åsene i morgenlyset, håper hun innerst inne å finne sin plass, at hun finner styrken i sitt hjerte, at hun finner en plass som føles trygg.

-Victoria

Noen ganger følte hun seg sterk og modig, som om hun hadde en sjel som ble ledet av noe guddommelig. Men hun føler seg også svak og tynget, redd og liten, som om hun har et hjerte som ikke er helt. Hun føler seg som en pendel som beveger seg frem og tilbake mellom ytterpunktene. Så ser hun alt i sin helhet, alle bevegelsene. Hun innser at hun er på begge sider, at hun kan være både sterk og svak. Hun innser at hun kan være alt dette. Hun innser at hun kan tillate seg å føle og å være alt sammen. Hun kan bevege seg frem og tilbake mellom ytterpunktene og være trygg på at svaret på hvem hun blir på reisen, ikke finnes i pendelens bevegelser.

-Victoria


Hun håpet å finne noen som aldri får henne til å stille spørsmål ved sin egen verdi. Hun håpet å finne noen som jager like mye etter hennes lykke som sin egen. Hun håpet å finne noen som støttet henne i ting hun brenner for, hun håpet å finne noen som hun kunne le med og sitte i stillhet med og dele sine dypeste hemmeligheter med. Hun håpet å finne noen som behandlet henne som sin likeverdige, som lærer og vokser med og ved siden av henne. Hun håpet å finne noen som setter pris på alle de små detaljene som utgjør hvem hun er. Hun håpet  finne noen som respekterer hennes hjerte og hennes verdier. Hun håpet å finne noen som minner henne på at hun fortjener kjærligheten du gir.