Se alltid framover

Livet bærer preg av store utfordringer fra tid til annen. Vi er hele tiden i vekst og utvikling. Noen ganger opplever vi å få oppgaver vi må løse for å komme oss videre i livet. Av og til kommer utfordringene som perler på en snor, og andre ganger får vi pause fra dem. De periodene i livet hvor du føler at livet smiler, ville aldri blitt så bevisste og gode hvis vi ikke hadde jobbet oss opp en motbakke først. Ta tak i det vanskelige, vurder om det er noe du kan gjøre selv. Hva du enn utfordres på, så har universet en plan for deg. Man må ofte gå opp store og krevende bakker, det er ingen som ønsker å stå i bunnen av bakken særlig lenge, det er i bunnen av bakken alle problemene og utfordringene dine er, og der er det lite givende å være. Vi har alltid et valg og universet sørger for det. Det er du selv som kan få fortgang på bakken eller om du skal velge å utsette.

Livet handler om framover – bevegelse. Hvis du klarer å forstå og se det hele på den måten, så vil du klare å komme deg opp bakkene som står som et hinder for deg. Mestringsfølelsen er på toppen av bakken. Der finnes det muligheter. Men du må gå selv, og våge å åpne opp for nye muligheter. Man lærer seg selv å kjenne på vei opp den tunge bakken. Mange vegrer seg selv om bakken er besteget, fordi vi ofte tenker at problemene fortsetter. Livet består av både nedturer og oppturer, har du hatt det vanskelig en stund, så vil det vente en opptur, men for å komme dit må du bevege deg framover. Energien må dyttes i riktig retning, steg for steg framover, bakke eller ikke, du må framover. Det er alltid framover alle mulighetene ligger.

Så mange mennesker har stoppet opp, vi ser kun bakover. Bakover er kun fortid, snu deg vekk fra fortiden og se framover. Hele tiden så lærer vi noe på veien og det er nettopp det livet handler om, å lære, ta feil valg, lærdommen bidrar til at du tar riktige valg senere. Det å ha blikket framover betyr å være i flyt. Noen ganger må vi nullstille oss for hva som er ment å komme vår vei. Ta i mot mennesker og situasjoner som kommer til deg. Føles det bra, så fortsett. Føles det mindre bra, så tenk at universet vil at du skal forsette videre. Det er ikke alle mennesker som skal være med deg på din reise, men de kommer likevel av en grunn. Uten motstand så søker du ikke videre og ei heller finner du det som er ment for deg. Tenk at motstanden betyr at du skal ta noen steg tilbake og søke nye veier og løsninger.

Vær alltid åpen for å motta signaler fra universet.

 

Endelig er høsten her


Endelig er høsten her for fullt. Høsten er årstiden jeg liker aller best, med sin friske og kjølige luft. Legg merke til hvor vakre trærne er når bladene faller av og skifter farge. Se på livet. Se menneskene som kommer og går, og fuglene som flyr over deg. Jeg liker denne årstiden godt da den ikke er for varm og ikke for kald. Jeg har alltid elsket høsten og årstidens stemning. Det er vel den tiden på året hvor jeg er mest kreativ. Tiden hvor jeg blir mest inspirert. Jeg forsøker å gjøre det beste ut av mørketiden. Vi lever i dag i et kaldt og utrygt samfunn, hvor sjalusi og egoisme styrer hele vårt samfunn, og vi mister en del av oss selv i en stressende og vanskelig hverdag. Da kan det være godt å kjenne etter om det er noe inni deg selv som trenger en forandring. Høsten er en perfekt tid for å kvitte seg med gammelt rusk. Høsten kan inspirere oss til å være bedre medmennesker.

Høsten er så fin, den har så mye å by på. Legg merke til alle de forskjellige fargene rundt deg. Gult, brunt, rødt og grønt. Se på alle nyansene og det fine fargespillet. Bare det å bruke sansene våre i naturen, det er å gi seg selv healing på høyt nivå. Surre skjerfet godt rundt halsen, putte hendene i lommene og puste ut og inn i den friske, kjølige luften. Det er også nå jeg koser meg inne med dempet belysning og tenner mange stearinlys. Ullsokkene hentes ut av skapet, kakaoen er på plass og jeg krøller meg godt opp i sofaen og leser magasiner, eller en god bok. Høsten er fantastisk og jeg håper du setter like mye pris på denne årstiden som jeg. Kanskje skal vi alle la høsten inspirere oss, til å sende healing til alt som lever, søke oss inn i det som er drivkraften til alt liv – kjærligheten.

Jeg ønsker med dette en fantastisk mørketid til dere alle, med så mye lys og varme hver enkelt måtte ønske seg eller trenge i sitt liv.

Alltid et takknemlig hjerte

Har du egentlig satt deg ned å kjent på det å virkelig være takknemlig? Vi mennesker glemmer veldig ofte å sette pris på det vi har. Vi stresser oss gjennom en hektisk hverdag og glemmer å ta oss tid til å verdsette det vi har i livet vårt. Jeg har selv erfart at livet brått, fra en dag til en annen kan snus på hodet og hvor viktig det er å sette pris på de vi har rundt oss og å være takknemlig for livet. Jeg ser og verdsetter de små tingene i hverdagen, bare det å trekke inn den friske luften i lungene om høsten. Jeg verdsetter de få menneskene jeg har og som stiller opp for meg. Takknemligheten over hver minste lille ting har blitt viktigere for meg. Alle kjemper en kamp, vi har alle utfordringer i hverdagen, men forsøk alltid å være takknemlig for fortiden, nåtiden og fremtiden, den er gitt til deg for en grunn. Vi vet ikke hva morgendagen bringer oss.

Våkne opp hver dag med å være takknemlig for det du har. Mange ganger kan vi ta ting for gitt, vi er rett og slett ikke oppmerksomme på ting vi har eller det som blir gjort for oss. Det å ønske mer kan virke motiverende, men det bør ikke påvirke din takknemlighet. Ofte kan det hjelpe å tilbringe noen minutter hver dag med å tenke over hva du er takknemlig for. Å være takknemlig koster oss ingenting og gjør at vi ser på livet med andre øyne. Den erfaringen jeg har med å være så langt nede, i den dype, mørke kjelleren hvor alt føles smertefullt og vanskelig, der begynte en indre prosess i meg som endret meg for hvordan jeg tenker og ser ting på i dag. Det er så viktig å leve nå og sette pris på det du har i livet ditt. Verdsett det og vær takknemlig – HVER ENESTE DAG.

Uansett hvor tøft livet er, så vær takknemlig for at du lever. Når vi skifter fokuset over til det vi er takknemlige for, så blir det en sterk energi som skaper en følelse av indre ro. Livet vil noen ganger virke mørk, men likevel vil det alltid finnes et lys der, og i deg selv, i din vakre sjel, så finnes det et kraftfullt og vakkert lys. Husk at lyset overvinner alltid mørket. Ha alltid et takknemlig hjerte, og kjenn på den gode følelsen takknemlighet gir deg. Det er en vibrasjon og frekvens i energien av kjærlighet og takknemlighet, og jeg håper alle klarer å kjenne på dette.

Jeg ble mobbet

Helt siden jeg begynte på barneskolen, har jeg blitt mobbet. Hver dag var en kamp mot mobberne, de stygge kommentarene og til sist min egen selvdestruksjon. Jeg ble fortalt at jeg var stygg, og at jeg var kvalmende å se på. Jeg tok til meg alt, og begynte å tro på det som ble sagt til meg. Jeg måtte vende meg til den daglige dosen med nedbryting. Det gjør vondt. Samme hvor mye du «vender deg til det». Ingen skal egentlig være nødt til å «vende seg til» mobbing. Alt jeg har opplevd har svidd seg inn i hjertet mitt og sitter gravert i ryggraden. Det er altfor mange mennesker som hver dag opplever å bli mobbet, det er et reelt samfunnsproblem. Jeg har derfor innsett at dette er et viktig tema å snakke om.

Selve mobbingen startet på barneskolen, jeg var annerledes og det var slik det begynte. Det hele startet med små kommentarer som «Hvorfor har du så korte armer?, «Hvorfor har du prikker i ansiktet?. «Hvorfor er du så liten?». «Hvorfor har du så små fingre?. «Hvorfor har du ikke øyevipper eller øyenbryn?» Det å være et barn og få så mange spørsmål hver dag ble veldig ubehagelig, for jeg hadde på sett og vis ikke oppdaget min egen annerledeshet på samme måte. Det var ikke før alle disse spørsmålene, og at alle la merke til meg på en slik måte at jeg begynte å se på meg selv i helhet og forstod at jeg var annerledes og ikke var som alle andre. Spørsmålene begynte sakte men sikkert å gå over i kommentarer som «Du er så stygg», «Du er så kvalmende å se på», «Har du vært i en brann?», «Er du dverg eller?». Jeg husker at jeg forsøkte så godt jeg kunne å la være å ta til meg det som ble sagt, men litt etter litt ble jeg mer og mer usikker på meg selv og alt sank sakte inn. Jeg ble usikker på meg selv og begynte å skjule armene mine med hettegensere med stor lomme på framsiden. Det å få kommentarer på min funksjonshemming, gjorde veldig vondt, så jeg forsøkte vel bare å kompensere med å skjule meg bak store klær. Jeg vegret meg alltid til å gå på skolen fordi man aldri visste hva som ville skje. Jeg ble veldig ofte holdt utenfor og baksnakket av medelever. Det forverret seg også når vi skulle begynne på ungdomsskolen. Da ble mobbingen enda tydeligere og verre. Kommentarene forverret seg drastisk og ble grovere og ikke fullt så usynlig lenger. Jeg fikk ofte høre, «Du er så stygg», «Du ser ut som et misfoster», «Du er ikke verdt noe», «Håper du går hjem å henger deg», «Jeg håper jeg slipper å se deg igjen», «Du fortjener ikke å være i live». «Jeg håper du dør». De skrev stygge ord om meg på pennalet mitt når jeg ikke var tilstede i klasserommet, de ødela tingene mine. De skrev også stygge ord på skrivepulten. Jeg ble også på ungdomsskolen holdt utenfor, jeg hadde ingen venner og jeg stod alltid alene i frikvarterene. I frikvarterene ble jeg sprutet vann på, da stod det en gjeng i 2 etasje på skolebygget og helte vann ned på meg mens jeg satt ute. Jeg hadde vondt i magen og grudde meg hver dag. Jeg tenkte hvordan jeg skulle orke dette en dag til, orke å leve mer. Jeg begynte å tvile på min verdi som menneske, jeg begynte å tenke at de kanskje hadde rett, jeg burde tatt livet av meg. Da blir alt mye bedre, for alle sammen. Da er jeg ikke lenger til bry for noen og ingen trenger å se mitt stygge ansikt hver eneste dag. Jeg forsøkte å ta livet mitt, men like mislykket var jeg der. Jeg klarte det ikke. Likevel fortsatte jeg med daglig selvskading og var hele tiden desperat etter å finne gjenstander å skade meg selv med for å lindre min innerste smerte.

Skolen tok ikke tak i mobbingen som de var klar over at forekom. Løsningen rektor ved ungdomsskolen foreslo var at jeg kunne bytte skole. Det ble aldri tatt på alvor og jeg følte at jeg selv var skyld i alt jeg opplevde. Jeg følte at det de sa og det de gjorde mot meg var min egen feil og rektor og lærere følte jeg egentlig bare bekreftet den følelsen, da de ikke grep inn i saken og gjorde det de på sett og vis er pliktet til. Lærere må bli mer opptatt av mobbing. De må sette fokus på at mobbing er en grusom handling. Og det burde være de som mobber, ikke de som blir mobbet, som må bytte skole.

Samtidig som jeg ble mobbet på skolen, så ble jeg også grovt mobbet og trakassert på sosiale medier. Jeg ble utsatt for nettmobbing, både av mennesker jeg kjente til og mennesker jeg ikke visste hvem var. Det ble for mye å takle, alene. Og når man i tillegg ikke blir verken trodd eller blir tatt på alvor så føles livet ganske meningsløst. Mobbingen på skolen og på sosiale medier førte til at jeg fikk svært lav selvtillit. Den førte til depresjon, lyset i meg sluknet og alt opplevdes som negativt. Selvbildet ble revet ned. Jeg begynte å bryte meg selv ned. Det å hele tiden være på vakt gjorde meg sliten. Mye av det som skjedde holdt jeg inni meg, derfor brukte jeg selvskading for å få en annen smerte å tenke på. Men jeg klarte ikke å holde det for meg selv i all evighet. Jeg var bare så sliten og orket ikke mer. Nå var det ikke lenger bare de som ønsket meg død, men jeg også.

Når jeg startet på videregående trodde jeg at alt skulle bli bedre. En annen skole, nye mennesker, blanke ark. Men jeg tok så feil. Mobbingen fortsatte og fortsatte, både av jenter og gutter. Jeg tenkte at man var på et litt mer modent sted på videregående, men det stemte overhodet ikke. Jeg ble latterliggjort, dultet borti, stygge ord ble en del av hverdagen. Og det som ble dråpen for meg, ble når tre gutter gikk fysisk på meg. De forfulgte meg, og en av dem tok kvelertak på meg. I det han slipper opp, så ler de av meg mens de går videre. For hver gang jeg traff dem i gangene så var det alltid forsøk på å skremme på et eller annet ubehagelig vis. Det endte med at jeg aldri fikk fullført mitt siste år på videregående. Jeg taklet det ikke. Jeg hadde fått nok. Og igjen så tok ikke lærere meg på alvor, de tok ikke hendelsene alvorlig nok. Jeg husker at min lærer skulle kontakte læreren til guttene, men hun hadde bare fått til svar at, «Disse guttene er bare sånn», og med samme erfaring står man igjen å føler at dette var helt ok oppførsel å ha. De fikk ingen advarsel.

Jeg kan velge i dag å se positivt på disse opplevelsene og si at den har gjort meg sterkere, men det betyr ikke at de mentale arrene ikke sitter dypt eller påvirker meg – for det gjør de. Det kommer stadig nye elever, og alle må få inn at det ikke er greit å mobbe. En må gå litt i seg selv og tenke over hva en gjør og sier til andre. Lærerne burde følge mer med, de må være tilstede og være mer våkne. De burde få en solid opplæring i hvordan de skal håndtere mobbing. De bør følge mer med og prioritere arbeidet mot mobbing høyt. At mobbing skal få foregå over lengre tid, er ikke akseptabelt. Jo lenger mobbingen varer, jo større skade tar den som blir mobbet. Det er de voksne som har ansvaret for å se – og stanse de som plager andre. Det voksne må bli flinkere til å gripe inn og ta ansvar for å stanse mobbingen. Voksne må tro på den som plages, og de må ha respekt for hvordan den som plages, føler det. Det er ikke nok å bare snakke om mobbing. Voksne må vise hvordan de vil stanse dem som mobber.

Alle har rett til å ha det bra og alle skal være trygge på skolen. Du har rett til å bli beskyttet mot alle former for krenkelser, mobbing eller diskriminering.

Sjelens intuisjon

Vi lever i en tid hvor menneskets forståelse er i endring. Forståelsen av at den jordiske reisen som kalles livet gjennomgår dyptgripende omveltninger. Vi er sjeler her på jorden som individuelle mennesker. Vi er heldige som har fått utlevert vår helt egen reise. Vi har alle kommet for å erfare, oppleve og utfolde denne reisen, som er deg. Vi har fått et kart som viser sjelens intuisjon med dette livet, sjelen har en mye dypere forståelse av hvorfor den er på denne reisen gjennom kontrastenes landskap. Den ønsker å erfare i sin fulle bredde, det er med andre ord erfaringene vi får som er viktige.

Vi kan velge å leve livet med voldsomme svingninger, dramatikk, sterke følelser og med umenneskelige utfordringer. Eller vi kan velge å gjøre livet litt enklere, med letthet, og en kjærlig holdning til oss selv. Å gjøre det med letthet betyr ikke at man aldri vil møte på problemer, eller utfordringer, men sjelens intuisjon er å oppleve kontraster og motsetninger, vi skal erfare og oppleve det nye og ukjente, det gode og det vonde. Sjelens intuisjon er å være et unikt individ sammen med andre unike individer. Intensjonen er å erfare mangfoldet av tanker, følelser, ideer og utforske de uendelige mulighetene som sjelen gir tilgang på.

Sjelens intuisjon er å oppleve å elske seg selv og erfare tilhørighet og utveksling av kjærlighet. Sjelens intuisjon er å erfare hvordan ting bygges opp og hvordan de rives ned. Sjelens intuisjon er å erfare mangfoldet i forhold og utveksling og deling med andre individer. Sjelens intuisjon er å erfare hvordan hver enkelt bit virker i samspill med helheten og se hva som skjer når man velger det ene eller det andre.

Å være i kontakt med sjelen sin og forstå dens intuisjon, så vil den gi deg tilgang til veiledning fra en høyere bevissthet. Sjelen vil vise deg nye perspektiver, hjelpe deg å nå mål og drømmer og se forbi begrensende tanker og mønstre du har overfor deg selv. Det vil gi deg ny kunnskap og energi, og når du åpner opp på den måten, så vil du klare å håndtere de utfordringene som livet gir deg.

Hør meg synge

Reklame |

De fleste mennesker har et nært forhold til sang og musikk. Vår stemme er broen mellom den indre og ytre verden. Gjennom stemmen kan vi uttrykke tanker, følelser, ideer og verdier. Når vi bruker stemmen til å snakke med, formidler vi tankene våre. Sangstemmen har en spesiell evne til å uttrykke følelsene og nå andre emosjonelt. Sangen blottstiller vår indre verdier og gjør den synlig for andre. Samtidig gjør sangen vår indre verden synlig for oss selv. Å synge, åpnet en hel verden for meg, et nytt og ukjent univers, jeg forstod tidlig at jeg kunne forsvinne inn i en helt annen verden på den måten. Det handler om å virkelig kjenne at man faktisk formidler en del av seg selv gjennom sangen, det er da jeg kjenner at jeg lever. For meg har musikken alltid vært min form for indre reise. Sangen er blitt en viktig del av livet mitt, både det å utforske og uttrykke min egen kreativitet igjennom den. Musikk hadde så enorm effekt på min ånd, min sjel, med sin utrolige kraft kunne den bringe helbredelse, fred, inspirasjon, glede, håp og oppmuntring. Men den kunne også skape stress, uro, tristhet, frykt og aggresjon, jeg måtte bare finne musikk som resonnerte mest til min sjel. Det ble min sjels måte å uttrykke seg på i fysisk form og uansett om jeg er lyttende eller skaper musikk så vil musikk alltid hjelpe meg til å uttrykke min indre reise.

For meg er det vanskelig å tenke seg et liv uten musikk. Den jeg er har i stor grad blitt farget av musikkopplevelser gjennom livet. Jeg bruker musikk i mange av livets situasjoner, både de lysbetonte og de utfordrende. Sangen kom naturlig til meg i oppveksten med en musikalsk pappa som hele sitt liv har åndet og elsket musikk med hele sin sjel. Gleden jeg kunne se når pappa spilte på sine instrumenter og sang var for meg spesielt og en form for vekker. Jeg visste i ung alder at jeg ville følge i pappas musikalske fotspor og jeg begynte å drømme stort. Når jeg selv fant min indre stemme og i tillegg klarte å bruke den i den ytre verden, så skjønte jeg at dette var også en gave jeg hadde blitt tildelt, akkurat som pappa. Drømmene var store, men føltes uoppnåelige. Jeg stod alltid på soverommet bak lukket dør å sang i flere timer om dagen. Jeg brukte musikken som terapi, en form for flukt for å klare meg i hverdagen. Jeg hadde flerfoldige timers egenøving på det rommet. Musikk har gitt livet mitt en større og dypere betydning.

Jeg har fått oppleve mye innen sang og har fått opptre på forskjellige arrangementer og vunnet noen få konkurranser og har fått oppleve å få drømmestipend for musikken og jeg har ikke minst fått oppleve å gi ut en CD-singel. Selv om mine drømmer var store som barn så har jeg i voksen alder senket mitt eget nivå for hva jeg kan klare og hva jeg kan få til. Jeg har fått opplevd mye, men jeg sikter ikke lenger etter stjernene slik som jeg en gang gjorde.

Etter 7 år uten å ha sunget noe særlig, så skal jeg nå få være med på «Tett på Hamar» med et bidrag til CD-platen deres. Jeg skal i studio 11 oktober. Det blir spennende å prøve seg litt igjen, med en stemme like rusten som bilen, så skal det nok gå bra. 😉

 

Legger ved noen sanger som jeg synger, som dere kan lytte til.

«Afraid of falling» egenkomponert/selvskreven

«The second you sleep»

«Wicked game»

https://soundcloud.com/victoria-johansen/afraid-of-falling

https://www.smule.com/recording/saybia-the-second-you-sleep-acoustic/2136953955_3176429369

https://www.smule.com/recording/james-vincent-mcmorrow-orig-chris-isaak-wicked-game-piano-acc/2136953955_3137006066

 

Barnet mitt, jeg elsker deg av hele mitt hjerte

Du får meg til å føle alt sterkere. Mer bekymring, mer samvittighet, og mer kjærlighet. Mer glede, mer tårer, og mer stolthet. Jeg elsker deg så mye at det noen ganger gjør vondt. Jeg kunne skrevet i det uendelige om alt du betyr for meg. Du kom til verden, så skjør, så liten, så vakker, så uendelig fin. Tenk at du var sønnen min. Så rart, så uvirkelig, så fantastisk. Du gjør meg så stolt, jeg vil vise deg til alle. Du er unik, du er fantastisk, og du er så god. Du gir meg hjertebank, men samtidig en så inderlig ro. Vi synger sammen, vi leker sammen, vi ler sammen. Vi koser oss sånn vi to. Jeg elsker deg, hver eneste dag. Jeg kjenner det i hjertet mitt, hver eneste dag. Noen ganger gjør det vondt. Det gjør vondt når du gråter. Jeg holder, trøster, klemmer og susser på deg. Jeg tenker på deg hver dag og jeg tenker på hvor takknemlig jeg er, for at det var akkurat du som ble min sønn. Så heldig jeg er som får lov til å være din mamma.

Å bli din mamma ble en sann gave; den mest verdifulle gaven livet kunne gi meg. Uten tvil ble det også vanskelige tider. Uansett så ble du den største belønningen mitt hjerte og sjel kunne få.
Det å være mamma er en konstant læringsprosess. Kjærligheten er en ustoppelig drivkraft. Den mest intense, oppriktige og generøse av alle. Kjærligheten til deg holder meg gående og den har endret meg for alltid. Når jeg holdt deg i armene mine første gangen, så oppdaget jeg hvilken sterk kraft livet og du ga meg. Med denne kjærligheten så ble jeg kapabel til å hente frem krefter jeg ikke visste jeg hadde i meg. Det finnes ikke noe bedre team enn oss to, barnet mitt. Det er ingen tvil; vi utfyller hverandre. Helt siden du kom til verden, har du vært min drivkraft; min ideelle følgesvenn. Du er solskinnet mitt når veien fremover kan virke mørk og trist. Du er min regnbue etter stormen. Barnet mitt, du er den siste brikken i puslespillet som holder alt på plass. Helt siden du ble unnfanget, har du vært en helt vidunderlig del av livet mitt.

Du er det fineste jeg har skapt, mitt mesterverk. Du er en velsignelse. Barnet mitt, jeg elsker deg av hele mitt hjerte. Jeg er takknemlig for å kunne dele livet mitt med deg. For å være en del av dette fantastiske teamet og utkjempe enhver kamp ved din side. Du er grunnmuren som holder meg oppe hver dag og lyset som viser meg veien fremover. Du er lyset i livet mitt som jeg ikke kan leve uten.
Mitt kjære barn, med den bunnløse kjærligheten mellom oss. Vi er et resultat av et hellig og ekte bånd. Min betingelsesløse kjærlighet er din, både dag og natt. Jeg har deg i tankene mine hele tiden. Lykken smiler til meg hver dag nå jeg våkner opp med ditt nydelige smil. Den fine stemmen din som sier at du er glad i meg, gir meg grunn til å leve. Gleden du sprer hvor enn du går gir meg håp.

Din tillit til meg er min mest dyrebare skatt. Ditt blikk er fullt av håp. Ethvert kyss og enhver klem bekrefter det jeg allerede vet; Det finnes ingen sterkere bånd i universet enn båndet vi dannet da du lå i magen min. Min beundring og hengivenhet vil alltid tilhøre deg. Av denne grunn vil jeg alltid være der for deg, barnet mitt. Jeg vil alltid ta vare på deg og beskytte deg mot alt ondt. Når du faller, vil jeg hjelpe deg opp på bena igjen. Jeg vil hjelpe deg gjennom vanskelige utfordringer og vise deg hvordan du skal lære av dine egne feil. Du skal ikke utsettes for noe ondt, og du skal komme uskadd gjennom livets prøvelser. Jeg vil gjøre alt jeg kan for at du skal være glad. Du skal ikke bekymre deg for utfordringene vi kommer til å møte, kjære deg. Vit at vi vil beseire hver og en av dem, litt etter litt. Kjærligheten som forener oss vil gjøre det umulig å feile. Sammen kan vi klare alt. Ikke la de dårlige dagene gå inn på deg. Sitt ved siden av meg og vent. Solen vil komme frem igjen. Ikke vær redd når skyene kommer, barnet mitt. Det blir alltid stille etter stormen. Hver gang du trenger meg, min kjære, vil jeg alltid være der for deg. Du kan stole på meg gjennom både gode og dårlige tider. Og nei, du trenger ikke å gi noe tilbake. Jeg krever ingen gjengjeldelser. Å få være med deg er alt jeg ber om.

Når alt kommer til alt, er det du som kjenner meg best. Du kjenner meg til og med bedre enn jeg selv gjør. På samme måte kan jeg forstå deg bedre enn noen andre. Stol på meg helt og holdent, så vil jeg gjøre det samme for deg. Vit at du og jeg er sterke sammen og at vi er et fantastisk team. Da, og bare da, vil du se at alt kommer til å gå bra, takket være båndet vi deler som mor og barn.

Jeg elsker deg.

«Er alle like mye verdt?»

Jeg er blitt lært opp til å vite at ingen er bedre enn meg, og at jeg ikke er bedre enn noen andre. At vi alle er like mye verdt og at vi har alle den samme rett til de grunnleggende tingene i livet. Men er vi egentlig alle like mye verdt? For dessverre er det slik at der det finnes mennesker, der finnes det diskriminering. Vi mennesker er opptatt av å sette hverandre i bås. Det virker som om vi blir mer komfortable når vi kan putte merkelapper på noe, eller noen. Akkurat som om det gir oss en form for trygghet. For det ukjente er ubehagelig, så om vi allerede før kjennskap, så putter vi det ukjente inn i en bås. Det blir enklere å forholde seg til, eller å velge å ikke forholde seg til det.

Jeg mener at alle mennesker er uendelig verdifulle helt uavhengig av egenskaper og hva den enkelte kan prestere. Samfunnet må gi plass til alle og mennesker skal ikke diskrimineres ut ifra diagnoser og sykdom. Annerledeshet skal ønskes velkommen. Hvor perfekt må vi tilslutt være for å bli akseptert? Vi er nødt til å bry oss mer, vi er nødt til å vise mer omsorg for hverandre, vise varme og medmenneskelighet. Hvor vanskelig kan det egentlig være? Jeg ser for meg samfunnet som et stort puslespill der menneskene er brikkene og der alle er like viktige. Vi lever i et A4 samfunn hvor vi skal være perfekte og vellykkede. Det er et evig jag om å være noe annet enn seg selv, for å være seg selv slik man er skapt blir ikke akseptert.

Jeg som selv ble født annerledes, har aldri følt meg akseptert for den jeg er og hvordan jeg ser ut. Jeg synes det var ille når jeg var barn, men nå som voksen kan jeg se det hele fra et større perspektiv og da virker det for meg som at samfunnet er blitt verre og ikke bedre. Det er leit å se hvilken utvikling dette har. I dag har alt forandret seg. Det virker som at du ikke bare skal være normal, men du skal være perfekt. Det betyr at ikke en gang normalitet er godt nok, idealet blir dermed å være perfekt, som jeg forstår som feilfri. Jeg opplevde selv som barn å få høre at jeg var mindre verdt fordi jeg var annerledes, det var vondt å vite at noen ønsket meg vondt fordi jeg hadde et annerledes utseende og hadde funksjonshemning. Jeg føler meg sårbar og annerledes. Jeg føler meg ikke bra nok. Jeg føler meg ikke vakker, men annerledes. Å hele tiden strebe etter «normalen» er slitsomt, og jeg strekker ikke til. Hvorfor skal man i dagens samfunn dyttes inn en boks som man ikke hører hjemme i. Det er helt tydelig at man ikke kan sitte å late som man ikke har en stemme, man må snakke høyere, høyt nok til at alle menneskene der ute forstår at alle er like mye verdt. Vi må alle forstå at vi er mer enn gode nok. Ingen med særegenhet skal skamme seg over den de er, de skal være stolte over å skille seg ut av mengden og være vakre på sin egen måte. Jeg ble aldri noen skjønnhetsdronning, men jeg er vel ikke mindre verdt av den grunn, eller er jeg virkelig mindre verdt? Vi må slutte å definere hverandre. Jeg ønsker bare å få lov til å være meg, slik som jeg ønsker at du skal få være deg akkurat sånn som du er.

Å tvile på seg selv

Min største svakhet er at jeg stadig tviler på meg selv. Tanker som; «Kan jeg klare dette?», «Er jeg god nok?», «Blir jeg sett, blir jeg hørt?». Disse tankene kommer etter hver kreativ storm, når jeg føler at det går oppover og man kjenner at man flyter litt på en bølge, så klarer tvilen å innhente tankene mine raskt, hver gang. Tvilen tapper meg for energi og motivasjon. Den slår meg ned i bakken og sparker til mens jeg allerede ligger nede. Den gir meg følelsen av at jeg ikke mestrer noe. Det skal sies at jeg aldri har hatt troen på meg selv og jeg tror det kommer av alt jeg har erfart og opplevd så langt i livet. Jeg vet at jeg har min egen reise og at jeg ikke kan sammenligne meg med andre, jeg vil også komme dit jeg ønsker, det tar bare mer tid.

Jeg er bare et menneske. Jeg vet ikke alt og jeg kommer til å gjøre feil. Jeg kommer nok aldri til å bli en verdensmester i noe. Jeg har alltid følt meg usikker i min rolle, eller usikker på hvilken rolle jeg har i dette livet generelt. Jeg har aldri klart å finne min plass eller finne min plattform som jeg mestrer. Da alle disse tankene og følelsene jeg stadig kjenner på kommer med tvilen, så gjør det veldig vondt, så inderlig vondt. Det føles som om jeg hele tiden kantrer og at jeg aldri har noen stødig kurs.

Den hele tiden manglende troen på meg selv er ødeleggende, ødeleggende for selvtilliten. Den begrenser resultater og min suksess. Vi starter livet med uendelige muligheter, men likevel så begynner vi å tvile på våre evner og talenter. Vi er ofte våre egne verste fiender, vi undervurderer oss selv og sammenligner oss med andre. Jeg kan ikke være noe annet enn meg selv. Uansett hvor reisen min fører meg, så ønsker jeg ikke å miste essensen min, mine verdier, holdninger eller lidenskaper. Jeg må bli flinkere til å la essensen min guide hvert av mine trinn. Jeg kan ikke være redd for hva alle andre tenker om meg. Jeg kommer nok til å tvile på meg selv igjen, det vil nok alltid ligge der som en skygge, men jeg kan håpe på at det blir mindre overveldende de gangene tvilen kommer. At jeg heller kan bruke det til min fordel. At jeg kan lære meg til å se på tvil med andre øyne, at den er med på å utvikle meg som menneske, at den er der for å forbedre og utvikle egenskapene mine. Tvilen gjør meg mer ydmyk, tvilen vil kanskje motivere meg til å se alle sider i en situasjon, gjøre meg i bedre stand til å ta bedre beslutninger.

Jeg ønsker å skape positive forandringer i andre menneskers liv, jeg ønsker å røre ved noe i mennesket. Jeg vet ikke om mine innlegg på denne bloggen blir lest, jeg vet ikke om jeg i det hele tatt når ut til noen der ute med mine budskap om livet. Alt er så perfekt konstruert fra skaperkraften og jeg ønsker å dele det med dere, ved å fortelle om mine erfaringer, opplevelser jeg har gjort så langt og dele av min måte å se livet på. Jeg må selv lære meg å være tålmodig og la universet vise vei og jeg må lære meg til å stole på at den hjelper meg i min prosess og åpner opp for nye muligheter.

Drømmenes budskap

Våre drømmer er vår kilde til visdom. Det er underbevisstheten som ønsker å komme i kontakt med oss. I drømmene ligger ofte alle svarene vi trenger, hvis du tar deg tid til å tolke dem. Man kan oppnå personlig utvikling ved å være våken for drømmenes budskap. Jeg er selv veldig bevisst på mine drømmer og jeg skriver de ned når jeg våkner. Uansett hva du drømmer og hvordan du føler deg i drømmene, så vil de aldri være unyttige eller meningsløse. Vi behandler våre tanker og erfaringer gjennom våre drømmer og det gir deg muligheten til å oppdage hva drømmene prøver å fortelle deg, slik at du kan lære noe om deg selv. Drømmene handler om det som er viktig for oss, de har en høy verdi. Drømmer for meg er broen mellom to forskjellige verdener. Broen mellom to ulike dimensjoner. Jeg ser på mine drømmer som betydningsfulle beskjeder. Jeg tar meg alltid tid til å ta imot beskjedene fra underbevisstheten, for drømmene hjelper meg til å videreutvikle mitt høyere selv.

Å lære seg til å tolke drømmene sine, er som å lære seg et nytt språk. En drøm vil alltid fortelle noe om deg selv. Ved å lære å tolke drømmer kan du bli bedre kjent med deg selv – og gjøre viktige valg og endringer. Om du drømmer om mennesker du kjenner, vil disse personene kun besøke deg i drømmene dine for å fortelle noe om deg selv. De representerer sider ved din personlighet. Jo mer oppmerksomhet du gir denne delen ved deg selv, desto mer vil du klare å huske og forstå. Den eneste som vet svaret på dine drømmer er deg selv. Du vil etter hvert se en sammenheng og ofte vil du få hjelp og inspirasjon fra drømmene dine.

Drømmene dine presenterer et helhetlig bilde av din person. De gir deg et ærlig bilde av hvordan du har det både psykisk og fysisk. Drømmene våre hjelper oss å bearbeide tanke- og følelsesmessige inntrykk og påvirkning fra hverdagen. Jeg bruker selv drømmene mine som et effektivt redskap for personlig utvikling. Drømmene er personlige og springer ut av oss selv, de er kun opptatt av vårt eget beste. Hvis du er villig til å se på hva drømmene dine prøver å fortelle deg, så vil det åpne opp en ny dimensjon av kunnskap og innsikt.

Forsøk å skrive ned drømmene dine når de melder seg i din bevissthet. Ofte skjer dette like etter at du våkner fra søvnen. Jeg pleier å ha papir og penn liggende ved sengen slik at det er tilgjengelig for meg når jeg skal huske drømmene og symbolene. Når en drøm melder seg i din bevissthet, bør du imidlertid sette deg ned og kjenne på drømmen. Da vil det ofte dukke opp flere detaljer. Legg alltid vekt på det som føltes viktig i drømmen; det som gjorde inntrykk på deg – og skriv det ned. Drømmer er produktet av dine egne tanker, følelser og opplevelser, som skapes i underbevisstheten og gir deg et budskap i løpet av natten, bruk dem som de viktige veiviserne de er. Sitt gjerne en stund om morgenen og la tankene flyte mens du hele tiden har i bakhodet at din underbevissthet kan ha noe å fortelle deg fra nattens drømmer.