Noen av oss strekker oss etter noen som forstår.
Og noen av oss har endelig funnet motet til å holde ut.
Helbredelse skjer ikke i ett dramatisk øyeblikk.
Det begynner med et lite skritt…
En hånd som strekker seg ut.
En hånd som er villig til å motta.
En påminnelse om at uansett hvor ødelagt livet har fått deg til å føle deg, kan forbindelse fortsatt eksistere.
En tid der sinnet ditt føltes som et sted ingen kunne forstå – et fengsel av overtenking, angst, frykt eller ensomhet. Kanskje du smilte på utsiden mens du i stillhet kjempet kamper som ingen la merke til.
Men heling starter i det øyeblikket du slutter å tro at du må bære alt alene.
De sterkeste menneskene er ikke de som aldri sliter.
Det er de som fortsetter å strekke seg fremover selv når de er redde.
Noen ganger er alt som trengs én person…
Én samtale…
Ett øyeblikk av vennlighet…
Én hånd som sier:
«Jeg er her.»
– Victoria