Vinden

Categories Blogg

Vinden som ikke har noen steder den trenger å gå til. Ikke noe sted den trenger å være. Den bare vandrer, gjennom trærne og gjennom jordene. Jeg kan ikke annet enn å lure på om den leter etter noe, eller prøver å finne veien tilbake et sted. Jeg lurer på om den leter etter et seil den pleide å fylle, eller en drage den pleide å få til å fly gjennom den  lyseblå himmelen. Jeg lurer på om den ikke vet hvem den er, jeg lurer på om det føles ensomt, når den ser på trærne stå sammen i skogen, eller blomstene som vokser side om side i åkeren. Jeg lurer på om det føles trist, når den ser at bekken endelig slutter seg til elven, eller at elven endelig finner veien til havet. Om den ser på disse tingene som eksisterer sammen med lengsel, eller spør seg selv hvorfor den ikke kan ha det slik også. Jeg lurer på om den heller vil være elven eller bekken, eller trærne eller blomstene. Om den heller vil være noe annet enn vinden, om den heller vil gjøre alt annet enn å vandre. Jeg lurer på når en storm kommer gjennom, er det fordi vinden er sint, eller er den lei av å vandre, eller hvis det ikke er bris i det hele tatt, er det fordi vinden er trist, eller gjemmer den seg på et stille sted hvor ingen kan se tårene. Jeg kan kjenne meg igjen i vinden, fordi jeg ser refleksjonen min i dens vandring, men jeg har ikke hjerte til å fortelle vinden at det ikke er noe seil som venter på å bli fylt, at det finnes ingen drage som venter på å fly. Fordi jeg ønsker ikke at vinden skal vite hvordan det føles, jeg vil ikke at vinden skal se sin refleksjon når den ser på meg. 

-Victoria

2 kommentarer

2 thoughts on “Vinden

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *