Det indre kaoset

Categories Blogg

Den uforklarlige knuten, som sitter i brystet. Den type knute som ikke vil slippe taket. Som et murrende ubehag, du vet ikke helt hvor det kommer fra. Den dukker opp, i tide og utide. Alt jeg vil er å løpe vekk fra ubehaget, men kroppen er sement, og uansett hvor hardt jeg kjemper i mot så blir knuten i brystet der. 

Den vonde følelsen av å forsvinne i seg selv, redselen for å forsvinne i alle tankene. Som en frykt for mitt indre, det som gjør så vondt å kjenne på. Når jeg innser at jeg er milevis unna den jeg en gang var, som å ha mottatt et kart, men uten kompass, som om jeg ser meg selv fra utsiden og ser inn, å være så nærme, men likevel så langt unna. Som om jeg ikke var klar for denne verdenen, at livet ble for stort. Følelsen av å ikke passe inn, at det livet jeg fikk utdelt ikke føltes fortjent. Følelsen av å ville gjemme vekk den jeg er, som en flodbølge kommer de sterke følelsene over meg og blir større og større. Jeg blir mer og mer ensom i det. Tankene som hele tiden forteller meg hvor annerledes menneske jeg er, hvor lei meg jeg blir over at livet føles urettferdig noen ganger, at det så ofte kjennes vondt å være til, at det gjør vondt å bære på en knute i brystet som gjør det så vanskelig å puste. Jeg søkte en indre ro, men den eneste formen for ro som jeg kunne kjenne på var stillheten før min indre storm, en følelse jeg aldri har likt, for hver gang den kom, visste jeg at den indre stormen var bare noen øyeblikk unna og jeg ville brukt roen på å forberede meg på den.

Nå kjenner jeg ingen flere stormer, jeg har en ro over å være det menneske jeg er, og det menneske jeg er blitt, som gjør at jeg ser annerledes, tenker annerledes og jeg kan tillate meg å puste annerledes. Jeg kan stoppe lenge nok til å trekke pusten, den typen åndedrag som gir liv til sjelen. Den type pust du aldri kan ta mens du er på flukt. Dette livet, uten det indre kaoset, er rolig og nesten fredelig.

-Victoria

Instagram – Bolig68j

1 kommentar

1 thought on “Det indre kaoset

  1. Jeg beundrer deg som er så sterk og klok til tross for mange negative opplevelser, spesielt i skolen. Du er et vakkert menneske og fortjener et rikt liv på alle måter. Din sønn er heldig som har deg som mor og du skriver veldig fint. Bare fortsett med det. Ønsker deg alt godt videre!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *