Jeg er lei meg for at du må kompensere din indre usikkerhet over på andre, jeg er lei meg for at du strever med noe, men som ikke blir fanget opp av dine egne eller andre rundt deg. Jeg er lei meg for at du føler at du må male et bilde av at du har god selvfølelse og anser deg som bedre enn alle andre. Jeg er lei meg for at jeg nå forstår at du har mistet noen av de grunnleggende behovene, kanskje viktigst av alt, empati, medfølelse og respekt for andre mennesker. Isteden viser du styrke gjennom å såre andre, trykke andre ned og å vise makt som sikkert gir deg en form for tilfredstillelse.
Kanskje ønsket du bare å bli sett, kanskje ble du ikke forstått, kanskje ble du ikke hørt, kanskje har du i lang tid forsøkt å be om hjelp, men bare blitt oversett. Kanskje manglet du varme og omsorg når du innerst inne følte deg både liten og svak, kanskje trengte du som oss alle andre et fang å hvile på når verden ble litt for stor å håndtere. Kanskje ønsket du bare trygghet, trygghet i deg selv til å være det hele mennesket du er og trygghet rundt deg. Kanskje er du redd for dine indre følelser og tanker? Vi vet alle at det kan bli litt mye noen ganger. Vi vet alle hvor ubehagelig det kan være å kjenne på egne følelser. Kanskje er du i en langvarig kamp med deg selv. Vi vet at å avlede er en god forsvarsmekanisme for å unngå å forholde seg til egne følelser, fordi vi ikke alltid vet hvordan vi skal håndtere det som er vanskelig og derfor vet jeg hvor lett det kan være å la det gå utover andre. Jeg blir lei meg for at du har mistet ditt kompass, at du har mistet retningen og at du står der alene og ikke riktig vet hvor du skal eller hva du skal gjøre. Jeg er lei meg for at du tror ved å utagere, så beskytter du deg selv. Det er vondt å ikke bli møtt med sine behov og som kanskje er grunnen til at du ble som du ble. Vi vet alle hvor redde man kan være for å vise sin sårbarhet og sitt sanne jeg.
Jeg er lei meg for at det var meg som ble utpekt som det svakeste i dine øyne for å motta dine projiseringer, men heldigvis for deg er jeg et tilgivende og et forståelsesfullt menneske. Selv om mobbingen har preget veien min, og selv om jeg nok aldri vil klare å glemme ord som er blitt sagt eller handlinger som er blitt gjort, og selv om mobbing ikke kan unnskyldes, så forstår jeg nå at det skjer mye i deg også, som vi ofte glemmer, for jeg tror det tryggeste for deg har vært å gjemme deg bak dine egne følelser og tanker, det må ha vært veldig ensomt for deg. Jeg kjenner en dyp medfølelse for deg, samtidig som jeg nå vet hvordan jeg kan beskytte meg selv fra deg, men dessverre er det mange andre som ikke klarer det, og det er jeg også veldig lei meg for.
Jeg håper for deg at du en dag vil prøve å ikke dømme deg selv eller andre, men prøve å møte deg selv og andre med respekt, at du lærer deg å vise ømhet og medfølelse ovenfor deg selv, men også andre. Jeg håper at du klarer å lytte forståelsesfullt til den indre støyen din, helt til den erstattes med stillhet og ro, for jeg ser deg og jeg hører deg gjennom dine ord og handlinger, at du ikke har det bra.
-Victoria
Dette var utrolig sterk lesning. Meget meget velformulert og reflekterende. Som mor selv til to små gutter er jeg ekstremt opptatt av at de skal lære seg respekt for både seg selv, og for andre. De skal lære seg å ha en indre trygghet og tro på at de er gode nok, samt forståelse for ulikheter seg som brødre i mellom og mennesker generelt. De skal tørre å stå opp for seg selv, men uten å rakke ned på andre. Mine sønner er fortsatt små, og når han eldste skal på skolen neste år så håper jeg at vi har startet et godt grunnfundament for hans vei, men vi skal fortsette å bygge den hele tiden. Han er heldig med at han vokser opp i en ganske mangfoldig familie hvor vi er to-språklig, fettere og kusiner har en annen hudfarge, noen som har godt språk og andre ikke. Det er ingen dømming i vårt hjem, eller i våre kretser, og det er sånn vi skal ha det. Jeg vet jeg ikke kan overbeskytte sønnene mine, men jeg kan hjelpe dem med å lære sin egen selvverd, at de skal vite at de er gode nok, og at alle er forskjellige, og at det finnes noen som ikke har det samme grunnfundamentet som dem og som kanskje ikke er like hyggelige.
Jeg pratet forleden med en ung, og ganske så reflekterende, flott jente på 9 år om nettopp dette med mobbing. Hun forstod selv at hun var en fin jente, men allikevel var det sårt når andre var slemme med henne, og sa ting til henne og hun ville forsvare seg. Jeg sa til henne at hennes sterkeste kort det er å heve seg over det og vise at andres nedlatende ord er kun deres tegn på svakhet, og har ingenting med hennes verdi å gjøre. Hennes mor sa seg helt enig, og jenta sa at “mamma sier dette hele tiden til meg”. Så hun kommer tydelig fra et veldig godt hjem. Jeg sa også at jeg ble også mobbet, eller forsøkt mobbet som barn, men jeg hadde et lite kort i baklomma. Det sies nemlig at: den sterkeste kvinnen du kan møte på, det er den kvinnen som ikke viser en mine når hun mottar nedlatende ord. For mobberne vil jo ha en respons. Jeg ga ALDRI en respons, og ergo var jeg heller ikke så morsom å mobbe. Så jeg sa til jenta; DU er den sterke. Så husk at DU er god nok som du er, og de slemme ordene som mobberne kommer med de er ubetydelig for deg, fordi DU vet at DU ER GOD NOK. Så hev deg over det, se på dem, smil og gå. Gå vekk fra situasjonen, og ikke gi de den responsen de håper å få. Nedlatende ord fra ubetydelige mennesker er nettopp kun det, helt ubetydelig. Det har ingenting med DIN VERDI å gjøre. Det har ingenting med den du er å gjøre. Ikke tillatt deres usikkerhet å bli din usikkerhet, selv om det kanskje er lettere sagt enn gjort.
Du er en flott og reflekterende ung dame med mye følelser og forståelse, bruk det til din fordel. Du er god nok akkurat som du er!
Hei Victoria! Det du skriver er klokt og viser innsikt Ja mobbere er sikkert usikre, men samtidig de skader jo andre mennesker. Må være noe i systemet som svikter. 🤔 Så det du skrev for ett par dager siden om og være utslitt før man står opp.kan relatere😔 Men du har en god penn,glad bruker den 😊 Håper du finner alle dine farger og lever ditt beste liv. 💖💖Linda
Jeg synes det er fint å kunne se litt lenger enn bare sin egen side. Man kan aldri unnskylde det, men det har helt klart sviktet ett sted tenker jeg ♥️