Hun ville ikke finne kjærlighet som var perfekt, men hun ville finne en kjærlighet som var ekte. En kjærlighet som minnet henne om at godhet fortsatt fantes. Den kjærlighet som kunne kjempet for henne, og som kunne holde henne trygg. En kjærlighet som ville vist henne at det fortsatt var håp. En kjærlighet som ville vist henne hvilken dybde livet har, en dybde hun kanskje ikke hadde oppdaget ennå.
Hun ville ikke finne kjærlighet som var perfekt, men hun ville finne en som var lett. Som ikke var tung å bære, som ikke tynget hennes indre kjerne. En kjærlighet som ville lære henne å forstå at kjærligheten alltid var ment å være myk. At det alltid var ment å være ømt. En kjærlighet som ville minnet henne på hvor verdig hun alltid har vært. En kjærlighet som ville vist henne at hun var aldri for mye. En Kjærlighet som ville sett måten hun sender hjertet sitt i krig for andre. At hun ikke er i stand til å elske halvhjertet, men av hele seg. Denne kjærligheten ville vise henne at hun alltid elsket helt, nært og håpefullt. At denne kjærligheten ville vise henne at hun var verdig den, at hun fortjente å bli sett. At hun fortjente å bli hørt og å bli forstått. At hun alltid fortjente å bli holdt trygg og bli tatt vare på slik hun holdt om og tok vare på alle andre.
Hun ville ikke finne kjærlighet som var perfekt, men hun ville finne en kjærlighet som var ekte. Denne kjærligheten som ville vise henne at hun aldri var for mye.
At hun alltid var nok.
-Victoria