Kanskje var det bare en tung dag, mørkere enn de fleste, men det ville ikke alltid være slik. Fordi det var i øyeblikk som dette hun klarte å finne de beste lærdommene og verktøyene hun kunne bruke for å overkomme utfordringene hun stod overfor. Selv om det kunne se ut til at ingenting noen gang ville bli bra igjen, så hadde hun likevel troen på at det ville det. For hun hadde vært der tidligere; – hvor hun trodde at ingenting kunne skade så mye som det gjorde, at ingenting kunne føles verre enn den tyngden som hun bar på i hjertet. At ingenting ville noen gang bli det samme igjen; Men det ville bli lettere med tiden. Enten med opplevelser som fyller den tiden, eller de nye eventyrene hun tar, eller med de nye ansiktene hun møter og lyset de bringer med seg – livet kom til å bli lysere. Lettere på skuldrene. Mykere rundt kantene. Det eneste hun ville huske om dager som i dag var hvor feil hun tok fordi hun trodde hun aldri ville komme gjennom dette – men hun gjorde det.
– Victoria
