Hun holdt *alt skjer av en grunn* nært hjertet sitt og stolte på at livet ville utfolde seg for henne, akkurat slik det burde. Hun ville være et steg foran, for det ville gjøre mindre vondt, eller livet ville føltes mye lettere. Men hun visste at det ville være det samme som å hoppe over et skritt. Det ville være som å be om det siste kapittelet uten å lese boken. Det ville være det samme som å prøve å forstå slutten uten å leve delen imellom. Som å lete desperat etter en nøkkel, mens hun samtidig prøver å finne delen hvor all læring ligger gjemt. Hun følte seg nærmere et svar, men samtidig et svar som var lenger unna enn noen gang.
-Victoria
0 kommentarer