Når et øyeblikk er nettopp et øyeblikk

Categories Blogg

Med mye vondt i ryggsekken er det svært fristende å bli værende i gode øyeblikk. De som tross alt kommer de og. Kanskje når du minst venter det. Personlig vet jeg godt hvordan jeg skal både forberede og takle vonde ting.

Jeg liker å se på meg selv som en som evner å lytte med øynene og som ser med hjertet. For selv om jeg har opplevd en del vonde ting, så er det ikke slik at jeg sitter med armene i kors og venter det verste til en hver tid. Heldigvis så ser jeg også gode ting i livet. Og jeg tillater meg selv å nyte gode øyeblikk når de dukker opp.

Faktisk har jeg et stort lager i hjertet mitt. En hel harddisk hvor øyeblikk lagres til minner. Og på den måten kan jeg frigjøre plass i sinnet. Og da kan jeg bedre takle nye utfordringer, men også se de vakre tingene som skjer. Denne ekstra harddisken gjør meg bedre rustet til å hente frem gode minner, og til å varme meg med når livet stormer som verst. Og det fine er at du kan gjøre akkurat det samme. For selv om vi alle er ulike individer, så finnes det enkelte ting som er felles for oss mennesker.

Etter en tur i den berømte kjelleren, så evner jeg å reise meg igjen. Om ikke på begge beina, eller i full blomst, så ihvertfall litt hinkende. Dette er et bilde som gir meg håp. Og er det noe vi mennesker trenger her i livet så er det et håp. 

Så kan vi kanskje ikke få et øyeblikk til å vare. Men kanskje er det litt det som er meningen. At et øyeblikk er nettopp et øyeblikk. Som varer akkurat så kort eller så lenge det er ment å vare. Så skal vi kanskje ikke jakte på fine øyeblikk. Ei heller forsøke å fryse dem. Men heller la de være akkurat som de er.

-Victoria

Følg meg gjerne på Instagram – Bolig68j

4 kommentarer

4 thoughts on “Når et øyeblikk er nettopp et øyeblikk

  1. Hei Victoria 🥰

    Måtte inn å lese bloggen din etter at eg leste innlegget i Bergens Tidende, det kom opp som et innlegg på feeden på Facebook. Grunnen til at eg klikket meg inn, var øynene dine. Du har et utrolig vakkert blikk, og en fantastisk utstråling, og som kamera har fanget.
    Det gjorde vondt å lese innleggene dine, og eg blir rasende over at du har måttet oppleve alt dette vonde. Imponert over at du er der du er i dag, og imponert over måten du skriver på. Du kan virkelig føre en penn.
    Eg er lei meg for at du har møtt så mye uvitenhet og arroganse på din vei, eg er rasende fordi enkelte mennesker i sin egen smålighet må tråkke på andre for å hevde seg, eg er flau for at mine medmennesker ikkje har takhøyde for at me er ulike og forskjellige. Mest av alt er drit forbanna fordi me som foreldre skal lære våre barn å være inkluderende, og at me skal ta vare på alle, og at alle er like uansett utseende, tro, legning og rase. Når noen ikkje klarer det – så er det vår feil som forelder!

    Stå på Victoria, du er unik på alle måter, og de som sier at du ikkje er vakker – de lyver i sin egen amvibalens sannsynligvis til eget utseende.
    Gleder meg til å følge deg videre her på bloggen din og på instagram.

    Annepålanne ❤️

    1. Hei, Anne Elisabeth! <3

      Tusen takk for en varm, fin og reflektert tilbakemelding. Jeg har opplevd mye jeg gjerne skulle vært foruten, men på en annen måte så har det gjort meg til det menneske jeg er i dag.

      Glad for at du vil følge meg videre! <3

  2. Hei. Leste om deg på fb, Bergens Tidende. Jeg beundrer deg! Jammen er du tøff og sterk! Og klok! Ønsker deg alt godt i livet! ❤️🙏🏼😍

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *